• Arrangementer

Nyhetsartikler


<< Tilbake til nyhetslisten

Fremtidens arbeidsliv: Juridiske, sosiale og kulturelle yrker

Kompetanseframskrivingene fra Cedefop gir oss muligheten til å forestille oss hvordan arbeidsverdenen kan se ut om 10 år ved å framskrive fremtidige sysselsettingstrender. I vår nye artikkelserie ser vi på de potensielle utfordringene og endringene som visse yrker står overfor i perioden frem til 2030.
Picture

Den første gruppen yrker som undersøkes er akademiske yrker og høyskoleyrker innen juridiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske yrker. Dette dekker personer som arbeider innen jus, samfunnsvitenskap, religion, kultur og underholdning. Spesifikke jobber inkluderer advokater, bibliotekarer, kuratorer, økonomer, journalister, prester, sosialarbeidere, fotografer og sportstrenere.

 

Hovedfunn

  • Sysselsettingsveksten innen juridiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske yrker forventes å være rundt 29 prosent mellom 2018 og 2030.

  • Det er spådd at 6,4 millioner mennesker vil forlate jobber i denne sektoren mellom 2018 og 2030, noe som vil føre til 9,7 millioner stillinger som må fylles for å møte etterspørselsveksten.

  • Kreativitet og problemløsning, selvstendighet og evnen til å hente inn og evaluere informasjon er de viktigste arbeidsoppgavene og ferdighetene for arbeidstakere innen dette feltet.

  • Ansatte har en tendens til å være høyt kvalifiserte og dette forventes ikke å endre seg innen 2030.

  • Mange juridiske, sosiale og kulturelle jobber er avhengig av offentlig finansiering.

 

Arbeidsoppgaver og kompetanse

De viktigste arbeidsoppgavene og kompetansen er oppført nedenfor i en grunnleggende rekkefølge av overordnet betydning:

 

  • Kreativitet og problemløsning

  • Selvstendighet

  • Hente inn og evaluere informasjon

  • Samarbeid

  • Yte service og betjene

  • Lese- og skriveferdigheter

  • Selge og påvirke

  • Bruk av IKT

  • Undervise, gi opplæring og veilede

  • Rutine

  • Administrere og koordinere

  • Tallforståelse

  • Fingerferdighet

  • Styrke

  • Bruk av maskiner

 

Hva er trendene for fremtiden?

  • Anslagsvis 3,3 millioner ekstra jobber vil bli opprettet i disse sektorene mellom 2018 og 2030.
  • Veksten vil være lavere for akademiske yrker innen juridiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske yrker (17 prosent) enn for høyskoleyrker (42 prosent). (Det er imidlertid viktig å merke seg at lave utvalgstørrelser i mange land betyr at disse prosentandelene bør tolkes med forbehold.)
  • Det er sannsynlig at arbeidstakere innen akademiske yrker og høyskoleyrker innen juridiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske yrker vil bli stadig mer kvalifiserte.
  • Det forventes at andelen arbeidstakere innen akademiske yrker og høyskoleyrker innen dette fagområdet med kvalifikasjoner på høyt nivå vil øke fra 65 prosent til 69 prosent mellom 2018 og 2030.

 

Hvilke endringsdrivere vil påvirke ferdighetene deres?

Et bredt utvalg av jobber faller inn under overskriften «akademiske yrker og høyskoleyrker innen juridiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske yrker», måten disse jobbene vil påvirkes av endringsdrivere vil derfor variere. Det er imidlertid noen overordnede mønstre som er spådd for perioden 2018-2030:

 

  • Teknologiske fremskritt: Økt digitalisering, automatisering og IKT-bruk betyr at ansatte vil bli pålagt å utvikle forskjellige ferdigheter og tilpasse seg forskjellige arbeidsoppgaver.

  • Begrenset offentlig finansiering: Mange jobber – spesielt innen offentlige tjenester, kultur- og underholdningssektoren – er avhengige av offentlig finansiering. Ettersom de offentlige budsjettene fortsatt vil være begrenset, vil sysselsettingsutsiktene til disse jobbene bli påvirket.

  • Demografisk endring: Den aldrende befolkningen i EU vil sannsynligvis skape større etterspørsel etter fagpersoner innen helse- og sosialomsorg, men disse jobbene vil sannsynligvis også endres som følge av budsjettbegrensninger og nye teknologier.

  • Globalisering: Økende globalisering vil skape større etterspørsel etter arbeidstakere som kan snakke mer enn ett språk. Enkelte stillinger vil sannsynligvis også omfatte et større nivå av grenseoverskridende arbeid.

  • Miljøforskrifter: Økt bevissthet om miljøspørsmål og behovet for miljøvern vil skape nye reguleringsområder og også et kompetansebehov som muliggjør en reduksjon av menneskers karbonfotavtrykk.

  • Tiltakende automatisering: Automatisering forventes å ha betydelig innvirkning på yrker med oppgaver som kan automatiseres, og dette inkluderer begrenset kommunikasjon, samarbeid og kritisk tenkning. Akademiske yrker og høyskoleyrker innen juridiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske yrker er en yrkesgruppe som har svært lav risiko for automatisering.

 

Hvordan kan disse kompetansebehovene imøtekommes?

Mange akademiske yrker innen denne gruppen er regulert og de relevante fagorganene har en viktig oppgave i å sikre at enkeltpersoner har egnet kompetanse for jobben sin (for eksempel ved å ha mer spesifiserte krav til kvalifikasjoner og kompetanse som kreves av arbeidstakere i visse yrker). Det finnes forskjellige nettverk som gjør det mulig å dele god praksis mellom akademiske yrker og høyskoleyrker (f.eks. European Social Network).

Å sikre kontinuerlig faglig utvikling av eksisterende arbeidstakere er en felles utfordring. Avhengig av den spesifikke yrkesgruppen, er utfordringen større for fagpersoner som stort sett er selvstendig næringsdrivende (f.eks. advokater) eller frilansere (f.eks. journalister).

 

Les mer:

Europeiske jobbdager

Drop'pin@EURES

Finn EURES-rådgivere

Leve- og arbeidsvilkår i EURES-land

EURES' jobbdatabase

EURES' tjenester for arbeidsgivere

EURES' aktivitetskalender

Kommende arrangementer på nett

EURES på Facebook

EURES på Twitter

EURES på LinkedIn

 

Ansvarsbegrensning: Verken EURES eller Europakommisjonen har ansvar for noen av de tredjeparts nettstedene som er nevnt over.

05/03/2020

<< Tilbake til nyhetslisten
 
Ansvarsfraskrivelse

“Fokus på...” artiklene er ment å skulle gi brukerne av EURES-portalen informasjon om aktuelle tema og trender og fremme diskusjon og debatt. De gjenspeiler ikke nødvendigvis Europakommisjonens holdning.