Nytt på portalen


Forelsket i havet, i fjellene og i gresk kultur

Rumenske Sibel Amet, nå 27, kom til Kalamata på Peloponnes-halvøya i 2005 som voluntør i et reiselivsprogram gjennom Europeisk Voluntørtjeneste (EVS), en ordning Europakommisjonen har for å gi unge frivillige, ”voluntører”, muligheten til å få arbeidserfaring i utlandet. Hun hadde allerede vært mange steder i Hellas, hadde en viss erfaring fra voluntørprogrammer for unge hjemmefra og likte tanken på et lengre opphold der. – Jeg hadde lyst til å møte nye mennesker, bli kjent med landet og oppleve et annet levesett. I begynnelsen snakket jeg ikke ett ord gresk, men jeg lot ikke dét være noen hindring – jeg begynte å lære språket med en gang.

Sibel ble fort forelsket i Kalamata: - Gudene har virkelig vært sjenerøse med folk her – de har fått både fjell og hav! Da oppholdet etter planen var slutt i februar 2006, hadde hun bestemt seg for å prøve og bli, og begynte å se seg om etter en jobb. Etter litt søking på internett fant hun nettsiden til EURES og tok kontakt med det lokale EURES-kontoret.

Det hadde ikke gått mer enn to uker før de lokale konsulentene hadde funnet arbeid til henne. EURES-kontoret i Kalamata hadde blitt kontaktet av det lokale næringsrådet med beskjed om at Organisasjonen for utvikling av Messenia (ETAP) hadde en ledig stilling for en person med gode språkkunnskaper og erfaring fra lokale utviklingsprosjekter, så intervju ble avtalt omtrent umiddelbart. Intervjuet gikk veldig bra, så Sibel, som snakker engelsk, fransk, rumensk og nå gresk flytende, ble tilbudt jobben på stedet.

I mars 2006 begynte Sibel å jobbe deltid med koordinering av lokale voluntørprogrammer som fokuserer på reiseliv og bærekraftig utvikling. Hun må ha gjort en god jobb, for da året var omme, ble kontrakten forlenget og hun fikk en heltidsstilling. Som om ikke dét var nok, sa hun i januar 2009 fra seg en del oppgaver i ETAP for å kunne jobbe deltid som arrangementskoordinator på det lokale European Direct Relay Centre, et senter som informerer borgerne om alt som gjelder Den europeiske union. Hun betrakter sin ganske fulle men varierte arbeidsdag som en “enestående erfaring” og mulighet til å møte mennesker fra mange deler av Europa. – Det er alltid noe nytt å lære, og jeg kjeder meg aldri.

Sibel trives i Kalamata og føler seg godt integrert. - I begynnelsen var det litt vanskelig i og med at byen ikke er spesielt stor, og språket var et hinder. Litt etter litt fikk hun venner blant kalamatere som hadde vært i utlandet og var mer vant til kontakt med utlendinger. Gjennom disse ble hun igjen kjent med andre, og gresken hennes ble fort mye bedre. - Her kjenner alle alle – og nå kjenner de meg!

Beviset på at Sibel virkelig er integrert, er at hun arbeider som frivillig i flere lokale organisasjoner som tar imot andre voluntører fra utlandet. Men etter nesten fire år her husker hun fortsatt hvor forundret hun var i begynnelsen over det greske “kafferitualet”, der man sitter i timevis med en kaffekopp og prater. Etter en stund hadde hun selv lagt seg til chalara (“ta det rolig”), så nå betrakter hun seg som en virkelig kalamater.

« Tilbake