Nytt på portalen


Midlertidig arbeid – hva står på spill i dag?

Midlertidig arbeid blir en stadig viktigere del av det europeiske arbeidsmarkedet. I takt med utviklingen innen bemanningssektoren øker det totale antallet personer med midlertidige ansettelser og deres andel av den yrkesaktive del av befolkningen i de fleste land i EU. Denne økningen må sees i lys av Europas høye arbeidsledighetstall og mangel på kvalifisert arbeidskraft, som begge er faktorer som krever økt fleksibilitet og alternative former for ansettelse.

Problemene og spørsmålene som midlertidige ansettelser reiser, var tema for en internasjonal konferanse som ble arrangert i Luxembourg i november 2006. Konferansen var koordinert av EURES Luxembourg og samlet et bredt spekter av interessenter fra offentlige arbeidsformidlinger, private bemanningsselskaper, fagforeninger, arbeidsgiversiden og utdannelsesmiljø som drøftet alle utfordringene som midlertidig arbeid innebærer.

Selv om dette er en ansettelsesform som berører en stadig større del av arbeidsmarkedet, og til tross for de sosiale og økonomiske implikasjonene, blir betydningen av midlertidig arbeid ofte undervurdert. En rekke studier har vist at midlertidige ansettelser er med på å lette de fleste overgangene på arbeidsmarkedet – overgangen fra en jobb til en annen, overgangen fra arbeidsledighet til arbeid, integrering av studenter i arbeidsmarkedet osv. Midlertidig ansettelse gir unge mennesker mulighet til å få erfaring og personer uten fast arbeid en mulighet til å komme ut av arbeidsledighetens onde sirkel. Ifølge en undersøkelse gjennomført av den belgiske avdelingen av bemanningsselskapet Randstad, er det bare 10 % av de som tar en midlertidig jobb som går tilbake til arbeidsledighet når oppdraget er avsluttet. På den annen side er det stadig flere bedrifter som benytter seg av midlertidig arbeidskraft for å klare det økte konkurransepresset, og utnytter den fleksibiliteten som midlertidige kontrakter gir. Økningen i antallet midlertidige arbeidstakere er i stor grad en følge av endringene i behovene på arbeidsgiversiden.

I noen deler av Europa deltar de midlertidige arbeidstakerne aktivt i den grenseoverskridende mobiliteten. I Luxembourg er f.eks. en overraskende stor andel av personer ansatt i bemanningsselskaper, grensearbeidere. De bor i et annet land, men har valgt å arbeide i Luxembourg, der de får relativt høyere lønn og bedre trygdeytelser. Personer med fast bopel i Luxembourg representerer bare 20 % av alle midlertidig ansatte i Luxembourg – hele 80 % bor i et av nabolandene. Det er et interessant faktum at det blant Luxembourgs grensearbeidere faktisk er dobbelt så mange som er i midlertidig arbeid som i fast arbeid. På den annen side er det også en del luxembourgere som har valgt å flytte over på den andre siden av grensen for å pendle tilbake på jobb. De som f.eks. flytter til Frankrike og beholder jobben sin i Luxembourg, får fordelen av høy lønn og lavere levekostnader når de blir grensearbeidere i sitt eget land. Et annet eksempel på denne økende “internasjonaliseringen” av arbeidsmarkedet er den økende tendensen til utstasjonering, f.eks. når en belgisk arbeidstaker som er registrert hos et vikarbyrå i Luxembourg, sendes på oppdrag i Tyskland.

Til tross for at midlertidig arbeid utgjør en stadig større andel av arbeidsmarkedet, er lovverket i mange europeiske land utilstrekkelig eller uklart når det gjelder ansettelses- og avtalevilkår i denne sektoren. Dessuten er det fortsatt store forskjeller i lovgivningen fra et land til et annet. Hvis vi f.eks. ser på hva loven sier om maksimal varighet for midlertidige arbeidsavtaler, varierer dette fra inntil tre år i Nederland til bare 15 dager i Belgia, mens Storbritannia ikke har noen særskilte bestemmelser om midlertidige arbeidsavtaler. Dette er bakgrunnen for at mange aktører mener det haster med å få på plass en enhetlig forordning i EU på dette området.

Personalutleie er en type midlertidig arbeid basert på en arbeidsavtale mellom tre parter: arbeidstakeren, arbeidsgiveren og bemanningsselskapet. Det kan være mange grunner til at en person velger denne typen ansettelsesforhold – fra mangel på erfaring og kvalifikasjoner til at man faktisk ønsker å ha muligheten til å skifte arbeidsmiljø ofte. Selv om en midlertidig jobb innebærer ulemper, som usikre inntekter og sosiale ytelser, vil en del mennesker frivillig velge denne ansettelsesformen på permanent basis. Dermed får man altså det kontroversielle begrepet “permanente” midlertidige arbeidstakere, som er ansatt på midlertidige kontrakter for så lenge som ti år.

Før man går inn på denne typen ansettelse, bør man foreta en grundig vurdering av alle fordeler og ulemper. For å unngå at dette omdannes til det noen vil kalle et “annenhånds” arbeidsmarked, er det viktig å finne den rette balansen mellom de fordelene som fleksibiliteten gir, og den risikoen usikkerheten innebærer.

« Tilbake