Nytt på portalen


”Europa vil få et stadig mer integrert arbeidsmarked”

Hvordan vurderer du det europeiske år for arbeidstakermobilitet? Har det fått nok oppmerksomhet?

Det har gått over all forventning, og responsen har vært overveldende over hele Europa. Det europeiske året har bidratt kraftig til at ”fri bevegelighet” og ”mobilitet” nå anerkjennes som grunnleggende verdier i samfunnet vårt.

Ut fra den støtten “European Job Fairs” har fått fra EURES-nettverket - hvordan tror du denne typen arbeidsmarkedstiltak vil utvikle seg? Vil de kunne bli et fast årlig punkt på den europeiske aktivitetskalenderen?

I utgangspunktet hadde vi forventet et trettitalls arrangementer, men endte opp med over 500, på 300 forskjellig steder. Dette fantastiske grunnlaget bør selvsagt ikke gå tapt. Jeg har derfor til hensikt å legge fram et forslag om å gjøre ”European Job Fairs” til faste årlige arrangementer.

Etter utvidelsen av EU i 2004 satt vi igjen med 10 nye medlemsstater som stort sett var utestengt fra arbeidsmarkedet i de 15 "gamle" medlemsstatene. Enkelte EU-medlemsstater – både “gamle” og “nye” - vurderer nå å innføre lignende restriksjoner for Romania og Bulgaria. Trenger medlemsstatene i EU en påminnelse om de ”fire frihetene”?

Over halvparten av medlemsstatene har gjennomført prinsippet om fri bevegelighet [for personer] fullt ut. De øvrige vil følge etter, det er bare et spørsmål om tid. Siden den siste utvidelsesrunden har vi sett synkende arbeidsledighetstall og økt økonomisk vekst i de 15 ”gamle” EU-statene. Dette er tydelige indikasjoner på den positive effekten [av å anvende prinsippet om det indre marked fullt ut]. For å få fullt utbytte av denne suksessen må vi også komme i mål når det gjelder fri bevegelighet. Men medlemsstatene vil likevel beholde retten til og ansvaret for å innføre visse restriksjoner.

”Flexicurity”-systemet har fått mye oppmerksomhet fordi det har fungert så bra i Danmark, og det omtales til og med som en rollemodell for alle europeiske arbeidsmarkeder. Av hensyn til de store strukturelle forskjellene mellom de nasjonale sosiale systemene har du likevel uttalt deg skeptisk til en blåkopiering av ”flexicurity”-systemet. Sliter ikke alle medlemsstatene i EU med lignende problemer, som arbeidsledighet blant ungdom og undersysselsetting blant eldre? Er det ingen reformelementer som kan iverksettes i hele Europa?

Det europeiske arbeidsmarkedet er mye mer samstemt enn mange kanskje tror. Positiv arbeidsmarkedspolitikk bør ikke kopieres, men tilpasses de lokale forholdene. Enhver moderne arbeidsmarkedspolitikk bør alltid ha som mål å beskytte arbeidstakerne snarere enn bare å beskytte arbeidsplassene. Den kritiske perioden mellom to jobber må være gjenstand for spesiell oppmerksomhet og støtte slik at den blir enklere og bidrar til å fremme arbeidstakermobilitet.

Arbeidsgivere hevder ofte at et utstrakt oppsigelsesvern, som er et viktig prinsipp i våre sosiale markedsøkonomier, er til hinder for opprettelsen av nye arbeidsplasser. Kan vi få både i pose og sekk?

Vi kan ikke sette likhetstegn mellom sosial trygghet og lovgivning som beskytter arbeidstakernes rettigheter. Land som Østerrike og Danmark har relativt svak beskyttelse av selve arbeidsplassen, men til gjengjeld et solid system i bakhånd som gir sosial trygghet. Det ene behøver derfor ikke utelukke det andre. Men uavhengig av system ser vi et klart behov for sterke og velfungerende partnerskap som sikrer den rette balansen mellom de ulike interessene.

2007 har blitt utpekt som “Det europeiske året for like muligheter for alle”. Hvilke saker tror du vil være viktigst for europeisk sysselsettingspolitikk i året som kommer?

Vi vil helt sikkert vektlegge like muligheter for kvinner og menn, så vel som for funksjonshemmede, samt lette sitasjonen for etniske og andre minoriteter. Det bør særlig settes fokus på målbare ulikheter som ulik lønn for likt arbeid. Alle beslutningstakere må være oppmerksom på at like muligheter er en viktig faktor for å kunne være konkurransedyktig. Men vi må heller ikke undergrave mangfoldet vårt, hvor det ligger et stort kreativt potensial.

Hva er din visjon for det europeiske arbeidsmarkedet på mellomlang og lang sikt? Hvilke store endringer ser du for deg i årene framover?

Vi må forstå at størstedelen av presset på arbeidsmarkedet skyldes den raske teknologiske utviklingen, ikke globaliseringen. Ny teknologi betyr nye produkter og tjenester, og jobbspesifikasjonene går mye fortere ut på dato. Denne utviklingen medfører mye kortere, men mindre ekstreme konjunktursykluser. En vellykket arbeidsmarkedspolitikk vil måtte ta hensyn til denne utviklingen ved å reagere raskt og handle målrettet.

Jeg er også overbevist om at det i Europa vil utvikle seg et enda mer integrert arbeidsmarked, som i stadig større grad kjennetegnes av fri bevegelighet og utveksling av arbeidskraft. Vi må aktivt støtte og tilrettelegge for denne utviklingen. Vi må overvinne hindringene samtidig som vi må forebygge enhver form for sosial dumping. Styrket økonomisk vekst må aldri bli et argument for å sette arbeidsgivere opp mot hverandre. For å oppsummere vil vi se en utvikling mot en felles sysselsettings- og arbeidsmarkedspolitikk i et stadig mer fragmentert arbeidsmarked.

 

Eures News & Information Bureau gjorde dette intervjuet med EUs kommissær for sysselsetting, Vladimír Špidla, i forbindelse med jobbmessen European Job Fair, som ble arrangert over hele Europa 29. september.

« Tilbake